Vår
Snøen smelter,
Solen skinner,
Blomster kommer frem,
Hestehov,
Blåklokke
hvitveis,
Det er vår!
onsdag 7. april 2010
mandag 15. februar 2010
arbeismetode 2
Vi har på Sandvika VGS hatt en skrivedag som gikk ut på at vi skrev et førsteutkast hjemme på ca. 800-1000 ord. Deretter rettet man og skrev resten på skolen. På skolen fikk vi hjelp av med elever til å rette og gå igjennom teksten for deretter og levere inn det ferdige produktet.
Jeg føler jeg selv fikk mer utbytte av den første skrivedagmetoden der vi skrev et førsteutkast på skolen og deretter fikk rette det hjemme. Vi fikk så en skrivedag til der vi fikk Dette fordi jeg føler jeg fikk mer konkret arbeid å jobbe med når læreren veiledet teksten. Jeg forstår at dette kan bli alt for mye arbeid for læreren selv når personen må rette alle tekstene hele to ganger.
Det jeg likte med denne måten og arbeide på et vis fordi da kan man gå gjennom arbeide sitt flere ganger og deretter forbedre det. Vis en har en dårlig dag kan man jobbe den andre dagen og gjenopprette feilene. En tekst er heler ikke helt ferdig før en har gått gjennom den flere ganger. Jeg likte heller ikke helt denne metoden fordi jeg måtte gjøre nesten hele oppgaven hjemme og fikk derfor ikke utnyttet dagen på skolen på den måten jeg ønsket.
Så generelt likte jeg denne metoden helt sånn greit godt.
Jeg føler jeg selv fikk mer utbytte av den første skrivedagmetoden der vi skrev et førsteutkast på skolen og deretter fikk rette det hjemme. Vi fikk så en skrivedag til der vi fikk Dette fordi jeg føler jeg fikk mer konkret arbeid å jobbe med når læreren veiledet teksten. Jeg forstår at dette kan bli alt for mye arbeid for læreren selv når personen må rette alle tekstene hele to ganger.
Det jeg likte med denne måten og arbeide på et vis fordi da kan man gå gjennom arbeide sitt flere ganger og deretter forbedre det. Vis en har en dårlig dag kan man jobbe den andre dagen og gjenopprette feilene. En tekst er heler ikke helt ferdig før en har gått gjennom den flere ganger. Jeg likte heller ikke helt denne metoden fordi jeg måtte gjøre nesten hele oppgaven hjemme og fikk derfor ikke utnyttet dagen på skolen på den måten jeg ønsket.
Så generelt likte jeg denne metoden helt sånn greit godt.
tirsdag 26. januar 2010
Modernismen
I denne ukens bloggoppgave fikk jeg velge mellom en rekke problemstillinger som var knyttet til modernismen og modernitet. Jeg valgte en oppgave som gikk ut på å finne et modernistisk bilde som gir inntrykk på seg, enten positivt eller negativt og begrunne dette.
Etter å ha søkt litt på nette en stund kom maleriet «pikene fra Avinon» malt av Pablo Picasso opp gjentatte ganger. Etter som jeg aldri har likt dette maleriet valgte jeg å skrive om det. Maleriet var et maleri som er et av de første maleriene innen for modernismen, det ble malt i 1907. Maleriet er abstrakt, noe som var meget nyskapende da Picasso malte maleriet. Jeg har aldri vert spesielt glad i abstrakt kunst(spesielt ikke kubistiske malerier), derfor har ikke dette maleriet heller falt i smak. Jeg tror maleriet ble så kjent i ettertid får det var så nyskapende og kontroversigjelt. Det var ikke mange som hadde våget å tegne så abstrakt før og hans malerier har blitt regnet som et vendepunkt i kunsthistorien.
Han har også valgt og male bilde med lyse og glade farver. Han malte dette maleriet i sin rosa periode, en tid han var meget glad. Jeg tror fortsatt ikke at hensiktet hans ved å male dette bilde var at folk skulle bli glade av å se på det. All kaosen i bilde og kvinnene som har masker forran ansiktet med nakene kropper gir et trist inntrykk på meg. Så selv om fargene i utgangspungtet er meget fine og får frem en god harmoni gir motivet en paradoksal virkning. Dette gjør det spennende å se på bilde. Jeg hadde faktisk likt maleriet veldig godt vis det ikke hadde vært for den abstrakte teknikken.
Beklager skrivefeil, jeg har ikke rettskrivingsprugramm akkurat nå. Jeg fant maleriet på : http://daria.no/skole/doc/html/7776.doc-filer/image003.jpg
onsdag 20. januar 2010
Hva skal jeg velge ?
I norsken har vi et opplegg sm går ut på at vi skal lære to norsksjangere veldig godt. Desse to sjangerene skal vi skrive på nyorsk og bokmål tentamen. Siden jeg har to bokmålstentamner behøver jeg tikke tenke taktisk ifølge hva jeg er flinkest til.
Siden jeg har lese og skrivevansker har jeg lettest for å få bra på sakprosaoppgaver. Derfor vil jeg velge to sakprosasjanere nå. Jeg liker også andre sjangere som novelle eller essey, men det er jeg ikke så flink til. Hvertfall med tanke på at jeg ikke har stort grunnlag i disse sjangerene heller. Jeg har skrevet mye artikkel før, dette fordi min lærer på ungdomskolen anbefalte oss å fokusere på en sjanger. Jeg valgte artikkel, og siden har jeg gjort det samme vis mulig. Jeg har også noen få ganger valgt og tolke bilder eller tekster i en artikkelform. Jeg har sett at jeg ikke er så flink til å analysere bilder, men dikt og noveller har gått fint. Jeg har generelt fått bra på artiklene jeg har skrevet, men det er fortsatt masse og rette på.
Jeg velger å skrive en artikkel på den ene tentamenen. Dette fordi jeg føler jeg er flinkest i denne sjangeren. Jeg har alltid prøvd å velge denne sjangeren på tentamner og føler meg generelt trygg i sjangeren. Sjangeren er også ofte å se på eksamensoppgaver så jeg er ganse trygg på at jeg har mulighet til å få sjangeren i en oppgave på eksamen.
Jeg vil også velge tolkning av skjønnliterær prosa. Jeg har ikke jobbe at formye med denne sjangeren før, men jeg føler at jeg vil få best resultat i denne sjangeren. Dette fordi en kan bruke artikkel som oppbyggningsett av teksten, noe jeg føler jeg nå har forstått. Jeg liker ellers denne sjangeren veldig godt.
Siden jeg har lese og skrivevansker har jeg lettest for å få bra på sakprosaoppgaver. Derfor vil jeg velge to sakprosasjanere nå. Jeg liker også andre sjangere som novelle eller essey, men det er jeg ikke så flink til. Hvertfall med tanke på at jeg ikke har stort grunnlag i disse sjangerene heller. Jeg har skrevet mye artikkel før, dette fordi min lærer på ungdomskolen anbefalte oss å fokusere på en sjanger. Jeg valgte artikkel, og siden har jeg gjort det samme vis mulig. Jeg har også noen få ganger valgt og tolke bilder eller tekster i en artikkelform. Jeg har sett at jeg ikke er så flink til å analysere bilder, men dikt og noveller har gått fint. Jeg har generelt fått bra på artiklene jeg har skrevet, men det er fortsatt masse og rette på.
Jeg velger å skrive en artikkel på den ene tentamenen. Dette fordi jeg føler jeg er flinkest i denne sjangeren. Jeg har alltid prøvd å velge denne sjangeren på tentamner og føler meg generelt trygg i sjangeren. Sjangeren er også ofte å se på eksamensoppgaver så jeg er ganse trygg på at jeg har mulighet til å få sjangeren i en oppgave på eksamen.
Jeg vil også velge tolkning av skjønnliterær prosa. Jeg har ikke jobbe at formye med denne sjangeren før, men jeg føler at jeg vil få best resultat i denne sjangeren. Dette fordi en kan bruke artikkel som oppbyggningsett av teksten, noe jeg føler jeg nå har forstått. Jeg liker ellers denne sjangeren veldig godt.
Ord om og holde ut.
Ord om å holde ut
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Dette er et dikt som er skrevet av Tore Elias Hoel i 1979. Den kommer fra diktsamlingen ” Å fange en hval” som var hans første diktsamling.
I dette diktet har han skrevet mye ukonkret. Han har foreksempel skrevet at samene har hundre ord for snø, noe de ikke har. Han mener mest sansynlig at de snakker mye om snø og det er viktig for dem. han har også valgt og stille spørsmål i diktet, dette kan gjøre at det er enklere og tenke over diktet etter at en har lest det.
Diktet ”ord om å holde ut” mener jeg er et dikt som vil vise hvor viktig det er å sette fokus på akkurat det å holde ut. Jeg mener også diktet vil vise hvordan Norge har alt for stort fokus på seg selv og hvor vakkert vi har det, men det er jo ikke perfekt her. Dette viser dikteren ved og skrive at vi har femti ord for fjell. Jeg mener at diktet vister at vi glemmer det og holde ut og det å hjelpe andre.
Jeg tror også diktet vil vise hvordan nordmenn ser på andre kulturer og hvordan vi ønsker og blir sett på. Vi ønsker og være det perfekt landet uten krig, fattigdom rett og slett uten problemer. Vi velger å ha ta ibruk norske ord for våpensystemer osv, for oss er dette ”fremmed”. Jeg tror diktet vil vise at det er viktig at norge må prøve å fokusere på problemer, og ikke fokusere på å se bra ut i forhold til andre nasjoner og samfunn. Vi må ta oss selv i nakken og hjelpe de som har problemer, både i vårt eget samfunn og andres. Vi må holde ut.
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Dette er et dikt som er skrevet av Tore Elias Hoel i 1979. Den kommer fra diktsamlingen ” Å fange en hval” som var hans første diktsamling.
I dette diktet har han skrevet mye ukonkret. Han har foreksempel skrevet at samene har hundre ord for snø, noe de ikke har. Han mener mest sansynlig at de snakker mye om snø og det er viktig for dem. han har også valgt og stille spørsmål i diktet, dette kan gjøre at det er enklere og tenke over diktet etter at en har lest det.
Diktet ”ord om å holde ut” mener jeg er et dikt som vil vise hvor viktig det er å sette fokus på akkurat det å holde ut. Jeg mener også diktet vil vise hvordan Norge har alt for stort fokus på seg selv og hvor vakkert vi har det, men det er jo ikke perfekt her. Dette viser dikteren ved og skrive at vi har femti ord for fjell. Jeg mener at diktet vister at vi glemmer det og holde ut og det å hjelpe andre.
Jeg tror også diktet vil vise hvordan nordmenn ser på andre kulturer og hvordan vi ønsker og blir sett på. Vi ønsker og være det perfekt landet uten krig, fattigdom rett og slett uten problemer. Vi velger å ha ta ibruk norske ord for våpensystemer osv, for oss er dette ”fremmed”. Jeg tror diktet vil vise at det er viktig at norge må prøve å fokusere på problemer, og ikke fokusere på å se bra ut i forhold til andre nasjoner og samfunn. Vi må ta oss selv i nakken og hjelpe de som har problemer, både i vårt eget samfunn og andres. Vi må holde ut.
onsdag 16. desember 2009
Skrivedag i Norsk faget
Vi har i tentamen i Norsk prøvd ut en ny prøveform. Den går ut på at vi får skrevet en tekst på en dag og deretter får rette teksten en annen. Vi får en veiledning på hvordan god teksten er og hvordan en kan forbedre den.
Jeg liker denne metoden. Da for en for en gangs skyld jobbet med en de problemene en har i faget. Man er også konsentrert når en jobber med det fordi en vet det blir vurdert og en får karakter. Når vi får tilbake en tekst en har jobbet med og en så er ferdig med den er det veldig lett og bare legge vekk teksten å glemme sine problemer. Da er det vanskelig å forbedre seg i faget. Vis vi ikke hadde fått karakter på den andre innleveringen, men bare hadde fått en dag til å rette på teksten hadde i hvert fall jeg blitt veldig umotivert. Jeg hadde derfor ikke fått så stort utbutte av det.
På den tiden jeg fikk utdelt på den andre dagen har jeg brukt tiden til og rette. Det er alltid noe en kan gjøre bedre. Det er lettere og se disse feilene når en har glemt mye en har skrevet og leser det igjen. Det er også fint vis en har en dårlig dag, da kan man ta igjen og rette opp mye av den dårlige teksten i løpet av den andre skrivedagen.
Det som kan være dumt er at vi bruker lengre tid på skrivedagene og derfor får dårligere tid på resten av pensumet. Det er jo tross alt ganske mye og gå igjennom. En har også muligheten til å få en annen til og rette og skrive teksten på nytt hjemme. Dette er ikke så bra når karakteren blir vurdert like mye som andre karakterer.
Alt i alt mener jeg at denne typen prøveform er meget god med tanke på progresjon i faget.Derfor tror jeg det er lurt og ha denne prøveformen oftere
Jeg liker denne metoden. Da for en for en gangs skyld jobbet med en de problemene en har i faget. Man er også konsentrert når en jobber med det fordi en vet det blir vurdert og en får karakter. Når vi får tilbake en tekst en har jobbet med og en så er ferdig med den er det veldig lett og bare legge vekk teksten å glemme sine problemer. Da er det vanskelig å forbedre seg i faget. Vis vi ikke hadde fått karakter på den andre innleveringen, men bare hadde fått en dag til å rette på teksten hadde i hvert fall jeg blitt veldig umotivert. Jeg hadde derfor ikke fått så stort utbutte av det.
På den tiden jeg fikk utdelt på den andre dagen har jeg brukt tiden til og rette. Det er alltid noe en kan gjøre bedre. Det er lettere og se disse feilene når en har glemt mye en har skrevet og leser det igjen. Det er også fint vis en har en dårlig dag, da kan man ta igjen og rette opp mye av den dårlige teksten i løpet av den andre skrivedagen.
Det som kan være dumt er at vi bruker lengre tid på skrivedagene og derfor får dårligere tid på resten av pensumet. Det er jo tross alt ganske mye og gå igjennom. En har også muligheten til å få en annen til og rette og skrive teksten på nytt hjemme. Dette er ikke så bra når karakteren blir vurdert like mye som andre karakterer.
Alt i alt mener jeg at denne typen prøveform er meget god med tanke på progresjon i faget.Derfor tror jeg det er lurt og ha denne prøveformen oftere
onsdag 9. desember 2009
Skrivefeil
Det er viktig å skrive riktig for at folk skal forstå budskapet i en teksten man har skrevet. Misforståelser kan oppstå ved feil bruk av dobbelkonsonanter, kommefeil, orddelingsfeil osv. Disse feilene kan føre til at teksten får en helt annen betydning en man har ment den skulle få.
En annen viktig årsak er at folk ikke tar en seriøs vis en skriver en hau med skrivefeil. Dette får teksten til å virke useriøs pluss at det ser ut som en har skrevet den på to sekunder, selv om en egentlig har brukt lang tid. Vis jeg for eksempel hadde fått to søknader til ledig stilling på min fremtidige jobb ville ikke jeg ansette en person med masse skrivefeil. Det virker useriøst og dårlig planlagt. Dette er synd med tanke på de som ikke kanskje har like lett for andre å skrive riktig, som kanskje kan bli dømt ut fra en tekst litt dumme eller useriøse. Derfor er det spesielt viktig for de som vet de ofte skriver feil og lese over teksten flere ganger før de leverer den.
Så selv om en skriver en tekst som ikke skal vurderes av en lærer, er det ofte lurt å se gjennom teksten en gang til før en gir den til den aktuelle personen. Slik kan en bli tatt mer seriøs og en unngår missforståelser, pluss at det er en god øvelse for eventuelle innleveringer som en lærer skal vurdere.
En annen viktig årsak er at folk ikke tar en seriøs vis en skriver en hau med skrivefeil. Dette får teksten til å virke useriøs pluss at det ser ut som en har skrevet den på to sekunder, selv om en egentlig har brukt lang tid. Vis jeg for eksempel hadde fått to søknader til ledig stilling på min fremtidige jobb ville ikke jeg ansette en person med masse skrivefeil. Det virker useriøst og dårlig planlagt. Dette er synd med tanke på de som ikke kanskje har like lett for andre å skrive riktig, som kanskje kan bli dømt ut fra en tekst litt dumme eller useriøse. Derfor er det spesielt viktig for de som vet de ofte skriver feil og lese over teksten flere ganger før de leverer den.
Så selv om en skriver en tekst som ikke skal vurderes av en lærer, er det ofte lurt å se gjennom teksten en gang til før en gir den til den aktuelle personen. Slik kan en bli tatt mer seriøs og en unngår missforståelser, pluss at det er en god øvelse for eventuelle innleveringer som en lærer skal vurdere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)